Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene!
Tusenvis av skolelever skal fatte viktige beslutninger denne våren: valg av studie- og yrkesretning.
God start
I vinter-OL er en god regel å komme godt ut fra start. Motivasjon og innsats gir gull. Slik er det også i yrkeslivet og på veien dit.
Idrettsutøvere og skoleelever er tjent med gode rådgivere som ser styrker og svakheter. Og som rettleder deg på veien. Jobben må du gjøre selv, enten du skal gå stafetten eller skaffe deg en god utdannelse og et interessant yrke.
Et solid løft må til
La det være sagt med gang: Mange skolerådgivere gjør en fantastisk jobb. Og mange rådgivere sliter med knappe ressurser og tid, og flere etterspør mer kunnskap og faglig påfyll.
Men dette veier ikke opp for sviktende motivasjon, feilplasserte og umotiverte rådgivere. Ei heller for en for dårlig skolepolitisk satsing på den viktige yrkesgruppen.
Her må sentrale skolemyndigheter, skoleeierne representert ved landets kommuner og fylker samt den enkelte rektor gå i seg selv.
Dårlig rådgivningstjeneste
I en fersk Sintef-rapport som TV 2 har omtalt, går det klart frem at rådgivningstjenesten i norsk skole ikke holder mål. Kunnskapen til rådgiverne er mangelfull, ressursene til dette viktige arbeidet strekker heller ikke til.
Og tilstanden kan leses gjennom rådgivernes og rektorenes egen vurdering: Åtte av ti mener rådgivningstjensten i norsk skole ikke holder mål.
Se saken her:
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene
Gamle avdankede lærere
I rapporten hevdes det fra mange hold at rådgiverstillingen stort sett har blitt gitt til en eldre lærer, uten formell kompetanse på området og ofte som et ledd i en nedtrapping i yrket. Om dette er riktig, så er det skivebom. Og en grov feilprioritering.
Rapporten viser at svært mange av rådgiverne er over femti år. Et fåtall er unge. Hvilke betydning det har, kan en fritt reflektere over.
Samfunnsproblem
Det er et trist faktum at mange skoletrøtte elever dropper ut av skolen. Elever velger feil utdanning - og styrer i retning av et feil yrke. Dette er et problem på individnivå - og det er et problem for samfunnet.
Næringslivet tørster etter ambisiøse ungdommer som kan fortsette å bygge landet.
Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dersom man bommer ut fra start, så kan man fort bli hengede håpløst etter. Forspranget til de andre kan bli vanskelig å hente inn. Det svekker både motivasjonen og de reelle mulighetene for full uttelling. Og noen velger å bryte løpet.
Lovpålagt
En god rådgivningstjeneste er lovpålagt. Sintef-rapporten er nedslående lesning og slår klart fast at loven brytes. Som ofte tyder det på at vi har med en kraftløs "papirlov" uten særlig effekt og med få reelle sanksjonsmuligheter.
Det er riktignok lyspunkter å se i Sintef-rapporten - men det blir som å glede seg over rimelig god innsats og 28 plass på 50 kilometeren. Ambisjonene og målet bør være langt bedre.
Gamle synder
Elevorganisasjonen som har rundt 350 medlemsskoler, mener dårlig rådgivertjeneste og knappe ressurser i alt for mange år har preget skole-Norge.
- For det første så er rapporten en bekreftelse av vår opplevelse gjennom veldig mange år. Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser og det resulterer i en rådgivningstjeneste med dårlig kvalitet og en rådgivertjeneste som faktisk medvirker til frafall i skolen, sier Ingrid Liland, leder i Elevorganisasjonen.
Politisk unnfallenhet
For de som har fulgt skole-Norge tett, fra innsiden eller utsiden, vet at Elevorganisasjonen har rett.
Det er da helt betimelig å stille ansvarlige skolepolitikere et par sentrale spørsmål: Hvorfor er det slik? Og hvorfor har man ikke i større grad styrket denne viktige tjenesten langt tidligere?
Nedslående
- Jeg synes rapporten er nedslående og dessverre bekrefter den det Høyre har påpekt lenge, nemlig at yrkesrådgivning og utdanningsrådgivning i skolen er for dårlig, sier sier Høyre-politiker Henning Warloe, som sitter i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen.Warloe til TV 2 Nyhetene.
Vel vitende om at opposisjonen ikke kan få smekk på fingrene for de siste drøyt fire årene.
Men ansvaret for svikten strekker seg tiår bak i tid. Og i kommune-Norge styrer såvel de borgelige, som de rødgrønne. Så er her er det mange som bør stå skolerette og ta refsen.
- Fatalt
- Det kan jo være ganske fatalt for de som får dårlige råd og de som går glipp av god rådgiving som kunne gjort at de valgte riktig når de skulle ta videre utdanning. Mange unge faller fra og oppdager at de har valgt feil og må starte på nytt eller de mister motivasjonen og faller ut av opplæringen, sier Warloe.
Katastrofe
I rapporten blir det fremholdt at en informant i et tidligere prosjekt uttrykte det så sterkt som at: "Det er en katastrofe at man ikke har hatt kompetansekrav til en så viktig jobb som rådgivere i Norge."
"Skolens rådgivning - på vei mot framtida?" er delrapport nummer en fra en omfattende evaluering av rådgivningen i skolen i Norge. Denne skal blant annet bidra til å dempe frafallet i norsk skole som er urovekkende høyt.
Foreldre og elever - skjerp dere
Nå må jeg presisere én ting: Det er ikke rådgiverne alene som skal ha skylden for feile veivalg, mislykkede forsøk og stor dropout i videregående skole. Foreldre, elevene og andre både påvirker, bidrar og inspirerer - i alle retninger.
Men det er heller ingen unnskyldning for at skole-Norge sliter med en dårlig rådgivningstjeneste.
Vet ikke nok...
Syv av ti rådgivere oppgir at de rett og slett ikke vet nok om arbeidsmarkedet.
Det er liten grunn til å lure på om Aksel Lund Svindal og Marit Bjørgen hadde kommet dit de er, med rådgivere av samme kaliber...
Heia Norge!!
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
