Er stat eller borgere årsak til at nordmenn er blitt slappfisker?
Varsellampene blinker intenst
Nordmenn flest er så lite aktive at faresignalet blinker for fire av fem voksne. En fersk undersøkelse som kartlegger fysisk aktivitet blant voksne i 20-85 års alderen, slår i hjel alle myter.
Myter eller overbevisningen om det sunne og friske fjellfolket i nord. Helsemyndighetene mener resultatene er både overraskende og enda verre, de er urovekkende.
Ingen biologisk årsak
Det er første gang man har gjennomført en så grundig landsdekkende undersøkelse. Over 3400 nordmenn har i snitt vandret rundt i syv døgn med en ActiGraph-aktivitetsmåler festet til kroppen. All aktivitet er registrert. Undersøkelsens grundighet og omfang er unik også i verdenssammenheng.
Sjokkresultatet viser at kun en av fem voksne nordmenn er så aktiv som helsemyndighetene mener man bør være for å forebygge livsstilssykdommer.
I tillegg har alle deltagerne svart på spørreskjema for å registrere andre variabler.
Unik i verden
Rapporten «Fysisk aktivitet blant voksne og eldre», utgitt av Helsedirektoratet. Studien er gjennomført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med ni andre universitet og høyskoler. Paradokset er åpenbart: Å sitte å produsere denne bloggen - jobbe på PC - surfe - er vel så inaktivt som det er mulig å være i våken tilstand.
Og konsekvensene av overdreven inaktivitet er økt fare for å pådra seg livsstilssykdommer. Helsedirektoratet ser alvoret - og sminker derfor ikke på virkeligheten: Advarslene er klare, livsstilssykdommene blant nordmenn vil sannsynligvis øke kraftig. Om ikke et fysisk under inntreffer.
20 åringer som 70 åringer
Aktivitetsnivået er relativt stabilt frå 20-årsalderen til 70-årsalderen, viser undersøkelsen. Og ikke overraskende; det er flere inaktive personer blant de med lav utdannelse. Undersøkelsen viser ingen vesentlig forskjell mellom kvinner og menns aktivitetsnivå i Norge.
Ingen trylleformel
Fysisk og psykisk velvære er avhengig fysisk aktivitet. I motsatt fall øker faren for såkalte livsstilssykdommer. Om en ser samfunnsøkonomisk og stort på det, så øker trygdeutgiftene utvilsomt med fysisk og psykisk forfall.
Men la meg legge til, fysisk forfall og psykiske lidelser kan ikke tilskrives fysisk inaktivitet. Årsakene til sykdom er mange og fysisk aktivitet er på ingen måte en trylleformel eller den løsningen som nødvendigvis hjelper den enkelte.
Men regelmessig mosjon og pulsløft gir positiv uttelling for mange Det handler om livsstil, eller farefull livsstil. Og nettopp det kjennetegner en stadig økende andel av befolkningen. Det handler også om røyking, rus, fet mat, overdrevent sukkerinntak osv.
Vinn-vinn situasjon
Paradokset her er at vi snakker om en vinn-vinn situasjon. For den enkelte og for samfunnet. Så hvorfor er det så dårlig stelt som Helsedirektoratet undersøkelse fastslår?
Her må den enkelte ta ansvar for egen helse - og myndighetene må legge til rette og stimulere til økt aktivitet.
Også arbeidsgiver tjener på friske og kvikke medarbeidere. Kostnadene for norske arbeidsgivere er betydelige når regningen for de første fraværsdagene skal betales.
Ved å være syk og borte fra arbeidslivet, reduserer produktiviteten. Og omkostningene til behandling og oppfølging øker kraftig.
Hva har skjedd med hardarbeidende og fysisk aktive nordmenn?
Hvorfor klarer kun en av fem voksne å være aktiv i totalt 2,5 timer per uke. Det kreves kun rask gange, eller hardere mosjon for de som foretrekker det.
I følge professor Sigmund A. Anderssen ved Norges idrettshøyskole, er det ingen biologisk årsak til at aktivitetsnivået skal falle slik med alderen. Det må ha noe med hvordan vi legger til rette for bevegelse, mener idrettsprofessoren.
Sminket virkelighet?
En del bedrifter har stimulert sine arbeidstakere gjennom blant annet delfinansiering av treningskort og etablering av trimrom. Men jeg er overbevist om at engasjement og investeringene kan økes betraktelig. Gevinsten er kvikkere og sunnere medarbeidere.
Forfaller frem mot tjue
Mest urovekkende er forfallet som finner sted fra barn er ni år til de fylte 20 år. Åtte av ti niåringer beveger seg tilstrekkelig, når en måler 15åringene er antallet redusert til 50 prosent. Fra femten til tjue år fortsetter fallet like kraftig.
Derfor er kun to av ti tyveåringer aktive nok. Og dette nivået er stabilt frem mot pensjonsalder.
Her er vi bokstavelig talt til roten av problemet fysisk forfall; Mye innsatsen må rettes mot aldersgruppen ti til tyveåringer. Den viktigste arenaen er skolen og kroppsøvingsfaget. Ved å få unge til å glede seg over fysisk aktivitet, øker også sjansene for at man tar dette med seg videre i livet.
Skolen en viktig arena
Professor Sigmund A. Anderssen ved NIH har vært sentral i arbeidet som inkluderer ni høyskoler og universitet. Hans klare formaning er at kompetansen blant kroppsøvingslærere må opp - og faget må få større plass i skolen.
Anderssen har et klart poeng. Skolen er en arena hvor alle kan kartlegges, stimuleres til aktivitet og om nødvendig få et hjelpende spark bak. Her kan systemet favne om alle.
En kan dessverre ikke stole på at alle dagens foreldre tar ansvar. Travelhet, mangelfull interesse og kanskje også manglende kunnskap, gjør at barn og unge i dag er fetere og mer stillesittende enn for 20 eller 50 år siden. Når en vet at PC-spill og data passiviserer mange, fjernsynet kaller på sofaen og kostholdet for mange tidvis er elendig - ja så gir resultatet seg.
Hjerteinfarkt kan bli straffen
Vi voksne er ikke bedre. Sitter oss i bilen. Og kjører hit og dit. Samtidig er flere av oss blitt stillesittende aktører i et arbeidsliv som i mindre grad enn noen gang fordrer fysisk hardt arbeid. Så hva skal til? Et hjerteinfarkt? Eller et annet kraftig spark i baken? De fleste av oss som kan bevege seg fritt, har ingen unnskylding. Fjell, veiene, turstiene ligger der. Og stadig flere treningsentre har alle apparater og litt til. Det siste er kostbart for mange.
For noen år siden skrev jeg en artikkel i Aftenposten om et nytt helsekonsept: "Grønn resept". Fastlegene skulle saste på skrive ut en såkalt "Grønn resept".
En treningsresept, eller en anmodning om fysisk aktivitet, om å gå turer i skog og mark, fremfor bruk piller og medisiner. Dette til de som kan være best tjent med det. Mye tyder på at det fremdeles gjenstår en del her.
Skattefadrag for trimmere?
Når staten taper stort på livsstilsykdommene våre, hvorfor ikke introdusere skattefradrag for treningsaktivitet? Medlemskort i et idrettslag. På et treningssenter. Eller til treningsutstyr? Hvorfor ikke? Motargumentet mht at private aktører da vi tjene seg styrtrike på statlig sponsing ville trolig falle som følge av økt konkurranse og dermed lavere priser.
Man har lykkes til en viss grad når det gjelder røyking. Færre unge begynner å røyke. Røykelov og kanskje dyrere tobakk og sterk fokus på konsekvensene av å røyke har gitt resultater. Så hvorfor skal ikke en tilsvarende satsing på økt fysisk aktivitet, med nødvendige tiltak, også gi positivt resultat. Man skulle tro at det var lettere å få nordmenn til å bevege seg enn å klare å få røykerne til å kubbe sigaretten?
Skreddersydd for lite aktivitet
- Vi har jo laget et samfunn hvor alt er lagt til rette for at vi skal slippe å bruke kroppen, sier Klepp til TV 2 Nyhetene. Han peker på at man i dag beveger seg overalt ved hjelp av bil og annen transport. Stadig flere har stillesittende arbeid, slik at den naturlige daglige aktiviteten er blitt borte for veldig mange av oss, forklarer Knut-Inge Klepp.
Divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet har et klart poeng når han presiserer at tiden er overmoden for å intensivere arbeidet for øke aktivitetsnivå. En handlingsplan for fysiske aktivitet og helse som åtte departement har stått bak de siste årene har åpenbart ikke gjort underverker. Og Klepp har rett når han sier at resultatene fra denne undersøkelsen med all tydelighet viser at dette er et arbeid som må intensiveres og videreføres.
Men det begynner hos den enkelte. Så logg av. Finn tøyet. Og kom deg ut i frisk luft.
God trim


