Det meste ordner seg.. eller gjør det nå det?
Norge sulter etter inspirerte og lærevillige elever. Kunnskapsrike og høyt kvalifiserte mennesker skal drive Norge igjennom og forbi olje- og gassalderen. De aller fleste yrker blir dessuten mer og mer kunnskapskrevende over tid fordi vi skal betjene et stadig mer komplisert samfunn. Men varsellampene har blinket lenge: Norsk skole sliter med skoleelever som oppnår middelmådige resultater i fag som lesing, matematikk og naturfag.
I videregående skole er frafallet alarmerende høyt. Og det er manko på motiverte studenter innen høyere utdanning.
Hvorfor har vi ikke lykkes?
Det norske skole- og utdanningssystemet har vært igjennom et hav av reformer. En rekke tiltak og hundrevis av millioner er pløyd inn for å styrke skolen og forbedre skoleresultatene. Hvorfor har vi ikke lykkes bedre?
Les saken: Se video:
Eksperter: Foreldre ikke flinke nok til å motivere barna i skolesammenheng:
Kunnskapsministeren mener foreldre må gjøre en bedre jobb:
Det spørsmålet stilte jeg meg selv for noen uker siden da jeg fikk gleden av å følge mine to håpefulle inn i en helt ny verden. Som stolt far til to ferske førsteklassinger. I jakten på svar har tradisjonen ofte vært å peke på lærer, skolen, utdanningsinstitusjonene, reformkaoset og skolemyndighetene. Listen er lang. Det er systemet det er noe i veien med. Ikke oss foreldre.
Vi foreldre er forbilder
- Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes engasjement i det å støtte barna på skolen og i de resultater og den trivselen barna opplever når på skolen. Mange foreldre kan gjøre mye mer, påpeker forsker og professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Han mener potensialet ved å vri maks ut av foreldre, er virkelig stort. Både for den enkelte elev og rent samfunnsøkonomisk.
Av mange naturlige årsaker har vi foreldre vært forskånet i jakten på syndebukker. Det er politisk selvmord å kreve mer av foreldre. Og ikke minst kritisere foreldre. Peder Haug har nok et poeng i at vi foreldre ikke alltid takler kritikk og krav når det gjelder måten vi oppdrar og følger opp egne barn. Og hvem kjenner seg ikke igjen?
Vi er barnas største forbilder, og dermed de viktigste motivatorene. Ingen har bedre forutsetninger enn foreldre til å skape engasjement og begeistring, også rundt skole og lekselesing. Og å skubbe barna i riktig retning. Den jobben kan vi ikke overlate til skolen.
Ingen heksekunst
Det finnes flere foreldre som gjør en fantastisk jobb. Men mange har mye å gå på ifølge en rekke eksperter og fagfolk jeg har snakket med. Så hvorfor svikter det? Ekspertene mener vi foreldre undervurderer vår egen rolle og betydning. Mange av oss forstår rett og slett ikke hvor viktig det er å motivere. Vi skylder på tidsklemma. Vi orker ikke. Vi overlater ansvaret til skolen. Vi er opptatt av egne karrierer. Og vi er ofte i ferd med å etablere oss. Og noen av oss er også usikre på hvordan man skal engasjere seg.
Men er det å motivere barna noen heksekunst? Jeg tenker spesielt de første årene, når vi fremdeles er de store forbildene. Det er jo da mye av grunnlaget legges.
Tjue minutter ekstra
- Jeg ønsker at alle foreldre skal engasjere seg i barns skolegang og kanskje gå et lite skritt ekstra i forhold til innsats. Et kvarter eller 20 minutter ekstra hver dag vil gjøre en stor forskjell i deres barns skolegang, sier Loveleen Brenna, leder for Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG).
Overfor TV 2 påpeker hun at vi kan lære av foreldreengasjementet utenfor skolen. For hvem har ikke sett foreldrene som står på sidelinjen av idrettsbaner landet over, engasjerte og motiverte. De kjører på sine barn hit og dit. Og bruker hundrevis av timer i året på viktige sosiale fritidssysler. Hva med skole og leksearbeid? Forstår vi foreldre hvilken betydning det har å motivere og hjelpe sine håpefulle til å mestre. Jevnt og trutt, dag etter dag. Å beseire den ene kneiken etter den andre. Eller lar vi skolen i for stor grad ta seg av dette.
Et klart skille
Det går et skille mellom det faglige og det som går på skape engasjement og forståelse for hvor viktig skolearbeid er. I barneskolen kan de fleste foreldre holde tritt i fag og leksehjelp. Og det er jo i de tidlige barneår man legger mye av grunnlaget, enten poden vil bli en lovende svømmer, pianist eller rett og slett bare skoleflink. Han klarer neppe det uten mamma og pappas brennende engasjement og gode støtte.
Rektor Ivar Skjelten ved Ortun skole i Bergen peker på et viktig poeng. Han mener utenlandske foreldre mye tydeligere ser hvor viktig utdannelse er. De kommer ofte fra et samfunn hvor utdannelse betyr forskjellen på et godt liv eller et dårlig liv. Og derfor er motivasjonen hjemme og presset på ungene mye sterkere enn det er hos norske foreldre, mener Skjelten. Han mener det kanskje er litt for enkelt i Norge i dag. Alle har det så godt at det er vanskelig å forstå at utdannelse er viktig.
Vi tror at alt ordner seg
Man kan spørre seg om det i Velferds-Norge har utviklet seg en slags holdning om at det meste ordner seg. At skolen tar seg av det opplæringen. Og ofte mye av oppdragelsen. Gode og unike velferdsordninger skaper en fundamental trygghet for mange. Så et betimelig spørsmål må være: Er vi sultne nok? Får grunnskoleelevene den pangstarten de fortjener?
Jeg minnes Venezuela og et besøk i en bakgård. En ivrig taxisjåfør ville vise meg hvordan han og konen drev en provisorisk barneskole i et fattigstrøk. Ren idealisme, men engasjement og motivasjon i bøtter og spann. De manglet både kritt og papir, men gjennom vilje og entusiasme skapte familien en unik mulighet som barna og deres pårørende grep begjærlig. Ganske enkelt fordi det var den eneste mulige vei ut av fattigdom og elendighet.
Bokhyllene avgjør ikke alt
Denne høsten begynte 55.000 håpefulle elever i skolen. Ikke alle kan bli advokater, ingeniører eller skilte med høyere utdannelse. Men alle bør få et best mulig grunnlag til å velge når egen fremtid skal skapes. Mulighetene er lagt godt til rette for de som er motiverte og ønsker å satse utdannelse i dette landet.
Man sier at barn av foreldre med høyere utdannelse og såkalte hyllemetere med bøker, har bedre forutsetninger for å lykkes. Så hvorfor gjelder ikke det jenter med innvandrerbakgrunn som har foreldre uten utdanning og norsk språk? Handler dette om faktisk å forstå hvor viktig utdanning er? Og at man aldri lykkes 100 prosent uten motivasjon og forståelse for at det er hardt arbeid som skaper resultater?
Motivasjonen er viktigst
Dessuten, ny forskning viser at det å motivere barna veier tyngre enn foreldrenes egen posisjon og utdanning.
- Det avgjørende er foreldrenes interesse for skolen og der har mange mye mer å gå på, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (TV 2, 30.08.). Hun kan forskriftsfeste det meste. Og snu og vende hver eneste stein i Skole-Norge. Men fra oss foreldre kan hun ikke annet enn å håpe at vi gjør vårt beste. Og er det tilfellet i dag?
Permalink
Del med andreHva er det med djevelens advokat..?
En 35 år gammel drapssiktet mann har i avhør erkjent å ha stukket Trond Kristian Johannessen med kniv. Knivstikkingen medførte at bergenseren Johannesen døde en fredag sent i juni.
Rimelig rask sirklet politiets etterforskere inn to drapsmistenke brødre som blant annet utfra vitneobservasjoner og videomateriale kunne knyttes til drapet.
Overraskende vending
Så kommer en overraskende vending i saken. 35-åringen velger å legge kortene på bordet. I motsetning til mange andre drapssiktede, velger den eldste av brødrene en løsning som har flere positive sider.
- Ja jeg må innrømme at dette kom overraskende på oss, sier politioverbetjent Bent Raknes ved Hordaland politidistrikt.
En kan tenke seg flere årsaker til dette utfallet. En viktig faktor kan være advokatens innvirkning og anbefalinger. Mange lytter til sin advokat. Andre er mer bestemt og trekker sine slutning. Samtaler med sin advokat kan være det som gjør at utfallet vipper i den ene eller andre retning.
Grådige advokater
Så et raskt tilbakeblikk: Tidligere i år fortalte TV 2 om advokater som tjener grovt på at klienter ikke tilstår saker de opplagt kommer til å tape i retten. Rettssakene drar ut i tid, den straffedømte går glipp av strafferabatt - og politi og domstol må bruke unødig masse ressurser på sakene.
Advokater tjener grovt på klienter: KLIKK HER
Advokat Brynjar Meling sa til TV 2 at han er overbevist om at mange av straffesakene burde vært løst mer effektiv ved en raskere tilståelse fra tiltalte.
Stort problem
- Jeg tror det er et stort problem at de tiltalte ikke blir gitt de rette rådene tidlig i saken, i forhold til å komme med en tilståelse i forhold til bevisene, sier advokat Brynjar Meling.
- Er det økonomiske motiver som ligger bak?
- Det som er synd er jo at vi har et system hvor vi som forsvarere tjener på at klienten blir sittende i varetekt. Vi tjener på at det blir en hovedforhandling med full bevisførsel, fremfor en tilståelsessak, sier Meling til TV 2 Nyhetene.
Belastning for pårørende
For de pårørende til den drepte, er det alltid viktig å få avklart, dømt og straffet en gjerningsperson. Inntil en sak er avsluttet, er dette i de aller fleste sammehenger en stor påkjenning for de pårørende. For politiet som er presset på ressurser og tid, betyr en tilståelse at man kan spare enorme ressurser i forhold til videre etterforskning og påfølgende straffesak.
For et presset domstolsapparatet betyr en uforbeholden tilståelse at man sparer enormt med ressurser, som fort kan gå med når sakene ofte også ankes til anneninstans.
Og for den siktede betyr rask tilståelse strafferabatt. Og mulig lettet samvittig. Og dermed handler dette om en vinn-vinn situasjon for alle parter.
Advokatens rolle
Hva som har skjedd i forkant av 35-åringens tilståelse blir rene spekulasjoner. Men her er det helt åperbart at forsvarer, Einar Råen i dette tilfellet, har en viktig rolle. Hans klient valgte overraskende nok å legge kortene på bordet raskt. For utenforstående og politiet var dette overraskende. Drapsvåpenet var blant annet ikke funnet. Mye var fremdeles uklart.
I forhold til en tilståelse er det flere momenter som spiller inn, bl.a. politiets beviser, forholdets art og forventet straff, mulighet for strafferabatt og den siktedes egen samvittighet og fornuft.
Ikke press
En advokat skal aldri presse sin klient, men være en rådgiver som ivartar sin klient på den beste måte, med rettssikkerhetsmomentet i høysetet. I mange sammenhenger kan det bety å gå for fullt forsvar i retten. I andre sammenhenger, om en ser bort fra det økonomiske, vil det være mest fornuftig og riktig å gå for tilståelse og se etter momenter som på beste måte kan virke formildende iht straff.
Det er åpenbart at Råen ikke ønsker å utdype hvorfor klienten har konkludert slik han gjorde. Hva Råen og hans klient har snakket om er en sak forblir et forhold mellom de to partene. Men en kan tenke seg at foruten siktende egen samvittighetskvaler, så har en god advokat evnen til å gi gode råd. I motsatt fall kunne man tenke seg at siktede kunne vært rådet til å nekte en hver befatning med saken.
Dårlig og dyre råd
Dårlige råd fra advokater koster dyrt. Både for klienten og rettssystemet. Brynjar Meling mener flere advokater eksempelvis bevisst lar være å gå for tilståelsesdom og strafferabatt.
Når det gjelder drapssaker er ikke mulightene for tilståelsedom den samme. Men med hensyn til straffeutmålingen kan en rask tilståelse bety kortere straff.
Landets øverste påtalemyndighet har lagt klare føringer mht at ikke alle saker bør føres med tilståelsesdom. Dette omfatter blant annet drapssaker.
Ukjent utfall
Når gjentår det i denne saken å se om poltiet går for drapstiltale, eller om 35-åringen tiltales for legemsbeskadigelse med døden til følge. Er det siste tilfelle, kan man bruke prinsippet om tilståelsesdom.
Hensikten med strafferabatt, en ordning som ble innført for noen år siden, var nettopp at alle parter skulle vinne på at kriminelle legger kortene på bordet. Det betyr kortere fengselsstraff, fengslene slipper «billigere» unna ved at innsatte slipper ut tidligere. Politi og domstolen sparer enorme ressurser når man slipper unna full runde med rettsforhandlinger, ofte i to rettsinstanser.
Rettssikkerheten viktigst
Alle parter er tjent med at alle rettssikkerhetsmessige prinsipper følges. En del straffesaker har i ettertid lært oss at det som fremstår som den åpenbare sannhet, nødvendigvis ikke stemmer med virkeligheten.
Og når det er sagt: De lange og unødvendige ankeprosessene tjener i en noen tilfeller åpenbart ikke andre enn forsvarsadvokaten. Og da snakker vi kroner og øre.
"Nå kommer jeg og tar deg"
Det offentlige trollet
Det store og ofte mangehodede trollet, møter vi eventyrene. Og i virkelighetens verden. Overmakten. For mange dessverre synonymt med offentlig forvaltning.
Espen Askeladd og Bukkene Bruse vinner frem til slutt. For de mennesker som går i klinsj med det offentlige trollet, er ikke utfallet alltid like rettferdig.
SE SAKEN OM LILLE OLIVIA. KLIKK HER:
Svette, tårer og tid
Denne våren har TV 2 i en rekke reportasjer synliggjort at vitale sider ved vårt velferdssystem svikter. Problemet er at de såkalte lovfestede rettighetene i for stor grad ikke innfris slik lovgivers intensjon er. Og blir de det, så koster det både svette, tårer og tid.
Velferd tuftet på lovfestede rettigheter
Vårt velferdssystem er i stor grad er tuftet på lovfestede rettigheter. Det problematiske er at de ulike rettighetene som er hjemlet i forskjellige lover, ofte brytes.
Det offentlige er skurken
Det fundamentale prinsippet er at lover SKAL overholdes. Men som TV 2 har vist, brytes disse i ukjent omfang. Offentlige etater er "skurken".
Og den som kommer til kort mot overmakten er den "lille" mann og kvinne.
Ingen vet hvor stort omfanget er når det gjelder lovbrudd fra det offentlige`s side. Eller hvilke lovfestede rettigheter som oftest brytes. Spørsmålet om hvilke grupper som oftest er skadelidende, henger også i luften. Det er tankevekkende.
Ingen oversikt
Det finnes riktignok noe informasjon om lovbrudd, omfang og hvor skoene trykker mest, men ingen kan i dag si at man har tilfredsstillende oversikt. Og det er illevarslende når en meisle ut en helhetlig velferdsstrategi som blant annet bygger en rekke lovfestede rettigheter.
Mange må kjempe med nebb og klør for å vinne frem. Andre har ikke helse, overskudd eller ressurser til å ta opp kampen. Hvor mange som gir opp, vet ingen.
Krever grundig gjennomgang
Politikere i samtlige politiske partier krever nå en grundig gjennomgang av såkalte lovfestede rettigheter som ulike offentlige etater bryter. Blant de stortingspolitikerne som svarer på TV 2s spørreundersøkelse, er det full enighet om at det er behov for en grundig gjennomgang av ordningen med lovfestede rettigheter. KLIKK HER FOR Å SE SAKEN:
Ni av ti har svart
TV 2 har tilskrevet samtlige stortingsrepresentanter i syv sentrale komiteer; Arbeids- og sosialkomiteen, Helse- og omsorgskomiteen, Justiskomiteen, Kirke- utdannings- og forskningskomiteen, Familie- og kulturkomiteen, Kommunal- og forvaltningskomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Dette er komiteer som jobber i forhold til relevante og viktige sektorer som angår mange. Til sammen 90 stortingspolitikere er tilskrevet. Hele 82 av disse har svart på flere spørsmål.
Rettsikkerheten ikke god nok
"Er rettssikkerheten god nok for mennesker som i dag opplever at de av ulike årsaker ikke får innfridd sine lovmessige rettigheter?" Dette spørsmålet har TV 2 nylig stilt stortingsrepresentanter i alle partier.
Ni av ti folkevalgte svarer nei eller gir uttrykk for at rettsikkerheten ikke er god nok når det gjelder såkalte lovfestede rettigheter.
Til sammen 63 av 68 stortingspolitikere svarer på dette spørsmålet.
SE SAKEN: KLIKK HER:
Norges største lovebryter-nettverk?
Les bloggen "Norges største lovbryter-nettverk?" om samme tema: KLIKK HER
Advokatmat
- Vi skal ikke ha et samfunn der folk må ty til advokat for å få ivaretatt sine rettigheter. Derfor har alle offentlige kontorer veiledningsplikt om de rettigheter de har ansvar for. Vi har også offentlige ombud, som hjelper enkeltmennesker med å finne fram i regelverk og klager. Kompetente ansatte i Nav og andre rettighetssystemer er viktigst for vanlige folk. Regelforenkling, men likevel individuelle og gode løsninger, er utfordringen. Folks rettsikkerhet er udiskutabel, fastslår Anette Trettebergsstuen, Ap.
Trettebergstuen er blant våre folkevalgte som har gått i bresjen for de svakeste. Og nettopp denne gruppen er skadelidende når lover til stadighet brytes av det offentlige.
Norges største lovbryter-nettverk?
2
Rieber kjørte seg fast i sanddynene
Bør mammas sexpartner hemmeligholdes?
6
Norge, en narkosinke..?
8
Hvite frakker og skitne overgrep
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene!
Er "tvangstrøyen" gått ut på dato?
5
Barn på fylleturer, eller...
Dilemma i skole-Norge: Svak motivasjon og lite drivkraft
4
Vinner Kristin Halvorsen mobbekrigen?
6
Er stat eller borgere årsak til at nordmenn er blitt slappfisker?
Norsk 18 åring offer for menneskehandel og tvunget til sexsalg
5
Det medisinske paradoks
2
