Hvite frakker og skitne overgrep
Hilde er 17 år gammel. Og opplever et mareritt. Fastlegen ber henne sitte seg på kanten av benken, sprer beina hennes, klemmer seg inntil kroppen og brystene og masserer Hilde mykt på ryggen og nedover. Han stønner mens han sier navnet hennes.
Hun biter det i seg, tårene triller - og det hele varer i fem-ti minutter. Legens kropp tett inntil. Hun kjenner en erigert penis. Hilde er ikke myndig en gang.
Klikk her: for å se saken om Hilde og seksuelle overgrep utført av helsepersonell.
Klikk her: for å se saken om legen som forgrep seg på fem pasienter, fikk svært skarp kritikk fra helsetilsynet - men fikk fortsette som lege dersom han går i terapi.
Slipper for lett
Skurkene i hvite frakker som begår seksuelle overgrep slipper i noen tilfeller unna for lett og fanges for sent opp. Det er flere eksempler på dette. Og like mange årsaker.
Unnfallenhet fra kolleger som burde varslet. Frykt, usikkerhet og skyldfølelse hos de fornærmede. Svikt hos arbeidsgiver som ikke sjekker godt nok opp hvem de inngår avtale med eller ansatter. Og tidvis er dårlige rutiner i det offentlige årsak til at det ikke varsles til rett tid og til rett sted.
Usikre pasienter
Pasienter er usikre i saker hvor en lege eller fagperson besitter kompetansen og styringen. Helsetilsynet og politi oppfordrer sterkt fornærmede om å varsle, men usikkerheten om en blir trodd og belastningen med å stå frem, er en bremse.
Og hva er egentlig et overgrep?
Noen ganger vil det slett ikke handle om et overgrep, selv om pasienten kan tro eller mene dette. Men i mange tilfeller er det lett å trekke en klar grense. Jo grovere, jo tydeligere.
Landsomfattende dilemma
Over hele landet er det de siste årene avslørt grove seksuelle lovbrudd og seksuelle handlinger. Overskrifter som har preget mediene er tydelige nok:
- Helsetilsynet slår fast at den 18 år gamle jenta ble seksuelt misbrukt av legen (Oslo)
- En mannlige lege skal ha brukt pressmassasje i vagina mot ryggplager (Telemark)
- Legen skal ha masturbert pasienten og vist pornofilm under konsultasjonen (Nordland)
- Lege som ble etterforsket for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk fastlegeavtale (Hordaland)
2009 ble et rekordår i negativ forstand. 11 personer i helsevesenet ble fratatt sin autorisajson etter seksuelle handlinger og overgrep.
Oppsagt og ansatt - igjen
Det kan synes uforståelig, men helsepersonell som er oppsagt på bakgrunn av seksuelle overgrep, får ny jobb. Helsepersonell som har mistet autorisasjonen, får utrolig nok jobb igjen.
Legen som forgrep seg på Hilde, var tiltalt og under etterforskning for overgrep mot fire ulike kvinner, men fikk likevel jobb i Bergen kommune. Han ble dømt i høst, anket dommen, og fikk tilbakekalt sin autorisasjon i begynnelsen av 2010.
Sikkerhetsventiler ut av funksjon
I saken til Hilde viser det seg at tre sikkerhetsventiler alle var satt ut avspill. Dermed fikk legen fastlegeavtale med Bergen kommune, etter at han var tiltalt for fire ulike overgrep.
1.) Helsetilsynet i Rogaland varslet ikke helsetilsynet i Hordaland.
2.) Bergen kommune inngikk fastlegeavtale, uten å sjekke referansene grundig nok.
3.) Og politiattestene som skulle varsle arbeidsgiver innholder ikke opplysninger om leger som begår seksuelle handlinger.
Hull i lovverket
Både helsetilsynet i Rogaland og Bergen kommune mener det er et hull i lovverket, når politiattestene ikke straffbare seksuelle handlinger som i seg selv er så alvorlige at leger og helsepersonell blir nektet å praktisere videre. Påtaleleder i Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad, er enig i denne vurderingen.
Helsedepartementet endrer loven
Når TV 2 ber om kommentar fra Helsedepartementet kommer det naturligvis promte svar om at "sånn kan vi ikke ha det" og dette skal helsedepartmentet se på.
Klikk her: for å se saken om helsedepartementets reaksjon
Etter litt frem og tilbake blir det klar for departementet at man kan tilføre § 200 første ledd, i politiattestene, slik TV 2 har påpekt. Denne straffeparagrafen omhandler seksuelle handlinger og er i dag av uforklarlige årsaker, utelatt.
Man bør forvente at det ryddes opp i forholdene som TV 2 har påpekt. Også NRK har den siste tiden dekket feltet, avslørt uholdbar svikt og dårlige rutiner når det gjelder utenlandske helsearbeidere.
Helsedepartmentet har agert raskt, og viser med dette at man tar pasientene på høyeste alvor. Det skal ministeren ha ros for!
Klikk her: For å se saken om legen som fikk fastlegeavtale mens han var tiltalt for fire overgrep
Klikk her: For å se saken om Helse- og omsorgsdepartementet som vil stramme inn
Svake grupper - samme mønster
Som journalist har jeg de siste månedene vært opptatt av å sette søkelyset på overgrep i psykiatrien. Overgrep, uholdbar respekt og sviktende behandling av psykisk syke er et problem. Antall tvangsinnleggelser og omfanget av tvangsmidler er for høyt. Man har lovet å redusere dette i årevis. Helsemyndighetene erkjenner full svikt.
Men samtidig må man vite at svært mange innenfor psykiatrien og helsevesenet gjør et svært godt arbeid. Og mange får god hjelp. Innen psykiatrien går mye utvilsomt rett vei.
Pasientene som utsettes for seksuelle overgrep i helsevesenet har en ting til felles med noen av pasientene i psykiatiren som utsettes for overgrep. Fellesnevneren er det ujevne styrkeforholdet pasient/behandler - og at hendelser som finner sted i et "lukket rom" hvor pressen og andre sjeldent har innblikk og innsyn.
Manglende politisk bevissthet
Det er åpenbart at den politiske bevisstheten ikke har vært sterk nok, ei heller handlekraften. Og det følger et klassisk mønster, svake grupper er utsatt, også fordi de mangler tyngde og gjennomslagskraft. Noe som er påkrevet på en arena hvor overskrifter og kamp om oppmerksomhet er stor og ofte det som skal til for å få positive endringer.
Ujevnt maktforhold
-Lege/pasientforholdet er spesielt, det er innenfor et lukket rom, det er bare to personer til stede i de aller fleste tilfeller og legen er den som sitter med all kunnskap og pasienten er den sårbare som er enten syk eller bekymret for å være syk. Det er en relasjon i stor grad preget av asymetri, oppsummerer fastlege Hans Kristian Bakke.
Journalføres ikke
Bevisførselen er en årsak til at forhold er vanskelig å avdekke. Ofte er det kun behandler og pasient, og ingen andre til stede. Kritikkverdig forhold, tvilsomme handlinger og klare overgrepe blir sjeldent nedtegnet i journalen. Så det blir ord mot ord. Og tolkning er et annet moment. Det kan være slik at en ubehagelig opplevelse som oppleves støtende, ikke nødvendigvis er met slik.
Bevismaterialet i overgrepssaker er ofte problemet. Men det har vist seg at en ulykke sjeldent kommer alene. Når tre, fire eller fem kvinner uavhengig av hverandre varsler om overgrep, smuldrer legens eller behandlerens troverdighet ofte bort.
Intime kroppsområder
Få - om noen - har tilgang til dine intime kroppsområder, uten de du selv tillater velger. I andre sammenhenger er ufrivillig seksuelle handlinger og omgang knytet til straffeloven. Leger og helsepersonell er unntakene, men vi tar det alle for gitt kroppsberøring og intime undersøkelser er faglig og medisinsk fundert. Vi tar det for gitt at leger og ansatte i helsevesenet har pasientens ve og vel i fokus. Det skal være tuftet på etikk, kunnskap og empati.
Grove voldtekter i behandlingssituasjon
Men for mange bryter grensene. I hvite frakker utføres skitne overgrep. 40 ansatte i helsesektoren har siden 2004 mistet autorisasjonen etter seksuelle overgrep. 11 i fjor, som er rekordhøyt. Et ukjent - bryter de etiske grensene og utnytter pasientene seksuelt. Alt fra små tilsynelatende uskyldige seksuelle tilnærmelser til grove voldtekter i behandlingssituasjon.
- De sakene vi behandler de spenner over et bredt spekter, de alvorligste sakene er seksuelle overgrep, voldtekt i behandlingssituasjon. Vi behandler også saker som gjelder overgrep som skjer utenfor behandlingssituasjonen, men hvor utgangspunktet er en behandler-pasientrelasjon, forklarer Gorm Are Grammeltvedt, leder for avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.
Økning i tap av autorisajson
At antallet som mister sin autorisasjon økte kraftig i fjor, kan sees på som positivt. Fordi overgrep avdekkes. Og får konsekvenser. Leder for helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H), sier til TV 2 at helsetilsynet likevel må skjerpe seg. Han - og flere andre mener at leger slipper for lett unna. Mens andre straffes hardere, for samme type overgrep. En sterk påstand som helsetilsynet blir gjøre sitt beste for å motbevise.
Det er klart at helsevesenet, arbeidsgivere/oppdragsgiver, helsetilsynet og den politiske ledelsen har en jobb å gjøre. Et legebesøk kan bli svært intimt. Forholdet mellom pasient og lege bygger på tillit.
- Du stoler på en lege, på at han faktisk skal gjøre en jobb og gjøre den ordentlig. Det er faktisk kroppen din det er snakk om, det er selvtilliten din, det er deg selv som person. Å misbruke den tilliten gjør at det krever mye tid å hente seg inn for å kunne stole på en lege igjen, sier Hilde.
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene!
Tusenvis av skolelever skal fatte viktige beslutninger denne våren: valg av studie- og yrkesretning.
God start
I vinter-OL er en god regel å komme godt ut fra start. Motivasjon og innsats gir gull. Slik er det også i yrkeslivet og på veien dit.
Idrettsutøvere og skoleelever er tjent med gode rådgivere som ser styrker og svakheter. Og som rettleder deg på veien. Jobben må du gjøre selv, enten du skal gå stafetten eller skaffe deg en god utdannelse og et interessant yrke.
Et solid løft må til
La det være sagt med gang: Mange skolerådgivere gjør en fantastisk jobb. Og mange rådgivere sliter med knappe ressurser og tid, og flere etterspør mer kunnskap og faglig påfyll.
Men dette veier ikke opp for sviktende motivasjon, feilplasserte og umotiverte rådgivere. Ei heller for en for dårlig skolepolitisk satsing på den viktige yrkesgruppen.
Her må sentrale skolemyndigheter, skoleeierne representert ved landets kommuner og fylker samt den enkelte rektor gå i seg selv.
Dårlig rådgivningstjeneste
I en fersk Sintef-rapport som TV 2 har omtalt, går det klart frem at rådgivningstjenesten i norsk skole ikke holder mål. Kunnskapen til rådgiverne er mangelfull, ressursene til dette viktige arbeidet strekker heller ikke til.
Og tilstanden kan leses gjennom rådgivernes og rektorenes egen vurdering: Åtte av ti mener rådgivningstjensten i norsk skole ikke holder mål.
Se saken her:
Dårlig skolerådgivning: Lær av OL-heltene
Gamle avdankede lærere
I rapporten hevdes det fra mange hold at rådgiverstillingen stort sett har blitt gitt til en eldre lærer, uten formell kompetanse på området og ofte som et ledd i en nedtrapping i yrket. Om dette er riktig, så er det skivebom. Og en grov feilprioritering.
Rapporten viser at svært mange av rådgiverne er over femti år. Et fåtall er unge. Hvilke betydning det har, kan en fritt reflektere over.
Samfunnsproblem
Det er et trist faktum at mange skoletrøtte elever dropper ut av skolen. Elever velger feil utdanning - og styrer i retning av et feil yrke. Dette er et problem på individnivå - og det er et problem for samfunnet.
Næringslivet tørster etter ambisiøse ungdommer som kan fortsette å bygge landet.
Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dersom man bommer ut fra start, så kan man fort bli hengede håpløst etter. Forspranget til de andre kan bli vanskelig å hente inn. Det svekker både motivasjonen og de reelle mulighetene for full uttelling. Og noen velger å bryte løpet.
Lovpålagt
En god rådgivningstjeneste er lovpålagt. Sintef-rapporten er nedslående lesning og slår klart fast at loven brytes. Som ofte tyder det på at vi har med en kraftløs "papirlov" uten særlig effekt og med få reelle sanksjonsmuligheter.
Det er riktignok lyspunkter å se i Sintef-rapporten - men det blir som å glede seg over rimelig god innsats og 28 plass på 50 kilometeren. Ambisjonene og målet bør være langt bedre.
Gamle synder
Elevorganisasjonen som har rundt 350 medlemsskoler, mener dårlig rådgivertjeneste og knappe ressurser i alt for mange år har preget skole-Norge.
- For det første så er rapporten en bekreftelse av vår opplevelse gjennom veldig mange år. Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser og det resulterer i en rådgivningstjeneste med dårlig kvalitet og en rådgivertjeneste som faktisk medvirker til frafall i skolen, sier Ingrid Liland, leder i Elevorganisasjonen.
Politisk unnfallenhet
For de som har fulgt skole-Norge tett, fra innsiden eller utsiden, vet at Elevorganisasjonen har rett.
Det er da helt betimelig å stille ansvarlige skolepolitikere et par sentrale spørsmål: Hvorfor er det slik? Og hvorfor har man ikke i større grad styrket denne viktige tjenesten langt tidligere?
Nedslående
- Jeg synes rapporten er nedslående og dessverre bekrefter den det Høyre har påpekt lenge, nemlig at yrkesrådgivning og utdanningsrådgivning i skolen er for dårlig, sier sier Høyre-politiker Henning Warloe, som sitter i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen.Warloe til TV 2 Nyhetene.
Vel vitende om at opposisjonen ikke kan få smekk på fingrene for de siste drøyt fire årene.
Men ansvaret for svikten strekker seg tiår bak i tid. Og i kommune-Norge styrer såvel de borgelige, som de rødgrønne. Så er her er det mange som bør stå skolerette og ta refsen.
- Fatalt
- Det kan jo være ganske fatalt for de som får dårlige råd og de som går glipp av god rådgiving som kunne gjort at de valgte riktig når de skulle ta videre utdanning. Mange unge faller fra og oppdager at de har valgt feil og må starte på nytt eller de mister motivasjonen og faller ut av opplæringen, sier Warloe.
Katastrofe
I rapporten blir det fremholdt at en informant i et tidligere prosjekt uttrykte det så sterkt som at: "Det er en katastrofe at man ikke har hatt kompetansekrav til en så viktig jobb som rådgivere i Norge."
"Skolens rådgivning - på vei mot framtida?" er delrapport nummer en fra en omfattende evaluering av rådgivningen i skolen i Norge. Denne skal blant annet bidra til å dempe frafallet i norsk skole som er urovekkende høyt.
Foreldre og elever - skjerp dere
Nå må jeg presisere én ting: Det er ikke rådgiverne alene som skal ha skylden for feile veivalg, mislykkede forsøk og stor dropout i videregående skole. Foreldre, elevene og andre både påvirker, bidrar og inspirerer - i alle retninger.
Men det er heller ingen unnskyldning for at skole-Norge sliter med en dårlig rådgivningstjeneste.
Vet ikke nok...
Syv av ti rådgivere oppgir at de rett og slett ikke vet nok om arbeidsmarkedet.
Det er liten grunn til å lure på om Aksel Lund Svindal og Marit Bjørgen hadde kommet dit de er, med rådgivere av samme kaliber...
Heia Norge!!
Er "tvangstrøyen" gått ut på dato?
Er tvangsbruken i norsk psykiatri under kontroll?
Nei, må svaret bli.
Det finnes for mange vitnesbyrd om tvangsinngrep som har fortont seg som overgrep. Myndighetene erkjenner å ha sviktet sitt mål om å få ned tvangsbruken og har samtidig for dårlig oversikt over omfanget av tvangsbruk, de geografiske forskjellene i bruk av tvang er for store - og man vet knapt noe om effekt og skadevirkninger.
Den siste tiden har noen av menneskene som mener seg utsatt for feilaktig bruk av tvang fortalt sine historier i TV 2 Nyhetene.
KLIKK PÅ LINKEN OG SE DISSE SAKENE FRA TV 2 NYHETENE:
Slapp ut av lukket avdeling etter byråkratisk feil:
Ukjente konsekvenser og effekt av tvangsbruk:
Ivaretar loven pasientenes rettssikkerhet?
Det er ofte dårlig samsvar mellom pasienters rettslige status i psykisk helsevern og deres opplevelse av frivillighet og tvang. Det mener professor Henriette Sinding Aasen, ved det juridiske fakultet, ved Universitetet i Bergen.
- Pasientenes opplevelse av tvang i forbindelse med innleggelse henger sammen med følelsen av manglende innflytelse, kontroll, frihet og valgmuligheter, og ikke minst det at man selv ikke treffer beslutningen om å legge seg inn, skriver professor Henriette Sinding Aasen i artikkel publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening.
Gjør sitt beste
Det retoriske spørsmål vil være: vet ikke ansvarlige leger og psykiatere som har vedtatt tvang vet hva som er best for pasientene? Tvangen ble iverksatt fordi du ikke hadde evnen til å ta vare på deg selv eller se hva som er best for deg.
Eller som i få tilfeller, du utgjorde en fare for deg selv eller omgivelsene. Og i noen tilfeller vil det være korrekt. Spørsmålet er hvordan man ivaretar pasienter og håndtere tvangsbruk og tolker eller tøyer lovverket. Mye handler om behandlingskultur, empati kunnskap og ressurser.
Myndighetene erkjenner for høye tvangstall
Utvilsomt så kan tvangsbruken i Norge reduseres ved at man bruker mer humane metoder for å hjelpe pasienter. Helseministeren erkjenner at tvangsbruken er for høy. Et sentralt spørsmål er om dagens lovverk som i stor grad åpner for utstrakt bruk av skjønn er i tråd med pasientrettighetsloven, med menneskerettighetene - og ikke minst med måten å behandle syke og trengende.
KLIKK PÅ LINKEN OG SE DENNE SAKEN FRA TV2 NYHETENE:
Myndighetene erkjenner å ha sviktet:
Uendelig mye mer komplisert
I somatikken kan man diskutere feil, mye kan avsløres og diskuteres i ettertid. Et kne er et kne, for å si det veldig banalt. I psykiatrien er det uendelig mye mer komplisert. Og det skal selvsagt ikke psykiatere eller leger og psykologer klandres for.
Tusenvis av mennesker utsettes for tvang i psykiatrien. Myndighetene har i årevis ment at tvangsbruken har vært for høy. Men erkjenner nå å ha sviktet sitt mål om å begrense antall tvangsinnleggelser og bruk av ulike tvangsmidler. Når det har vært et politisk mål i mange år å begrense tvangsbruken, så må en si at politikerne har sviktet. Totalt.
Det er gjort mye viktig og riktig siden tidenes psykiatrisatsning, den såkalte Opptrappingsplanen, ble lasert med brask om bram og titalls milliarder i ryggen i 1998.
Mye bra i psykiatrien
La det også være klart: tvangsbruken blir godt mottatt fra noen hold - både pasienter og pårørende rapporterer at de er fornøyd med sine erfaringer og de fagfolk som har bidratt til å løfte enkeltskjebner opp og bort fra en krevende hverdag og ut av et mentalt helvete.
Det er mange i psykiatrien som står på, har kunnskap, tid, empati og stor vilje til å hjelpe. Så å stemple ansatte i psykiatrien som mørkemenn i hvite frakker er langt fra virkeligheten.
Og tvunget psykisk helsevern fungerer tidvis bra. Det viser studier som forteller om institusjoner som har presset ned bruken av tvang og erstatter dette med andre og mer humane metoder. Så det vil være feil å si at all tvangsbruk er feil, om en skal lytte til alle stemmer og lese alle rapporter.
Men: det ene utelukker ikke det andre.
Feilaktig tvangsbruk, overgrep og lovbrudd skjer i en verden som er lukket for de fleste av oss. Det er utvilsomt mange problemstillinger å ta tak i - og en lang vei å gå før vi har et psykisk helsevern som ivaretar de pasientene som ofte har de største og tyngste lidelsene på en optimal god måte. Også ansatte innen psykiatrien varsler om overdreven bruken av tvang og tvangsmidler, enten man snakker om beltesenger, isolasjon eller tvangsmedisinering.
Når er tvangsbruk riktig?
Et essensielt spørsmål når er når man kan si at tvangsbruk riktig? Hvordan kan dette bedømmes? Hvilken type tvangsbruk er det greit at man benytter? Når er det greit at pasienter fratas all rett til å styre sitt eget liv, til motsette tvang?
Loven er klar: Pasienter kan tvangsinnlegges (frihetsberøves) når de har en alvorlig sinnslidelse, og enten har behov for behandling eller er farlige for seg selv eller andre. I tillegg må frivillighet ha vært forsøkt og tvangsinnleggelsen må etter en helhetsvurdering være den beste løsningen.
Slaget vil stå omkring det såkalte "behandlingskriteriet"
De sterkeste kritikerne av tvangsbruken i dag er å finne blant tidligere pasienter og fremtredende eksperter på menneskerettigheter. De mener konsekvensene av psykiatriske tvangsinngrep, menneskerettslige betraktninger, ikke-diskrimineringsprinsipper og kravet om likhet for loven, veier så tungt at man bør fjerne hele særlovgivningen for det psykiske helsevern med tilhørende tvangshjemler.
Venstre og Krf er de partiene som har markert seg sterkest og som mener dagens lovverk bør endres.
Trolig vil slaget stå om det såkalte behandlingskriteriet, det betyr at man i dag kan bruke tvang når en anser det nødvendig med behandling for pasienten.
KLIKK PÅ LINKEN OG SE DENNE SAKEN FRA TV2 NYHETENE:
Tvangsbruk kan være i strid med FN-konvensjon:
Åtte av ti utgjør ingen fare for seg selv eller andre
Åtte av ti pasienter blir i dag tvangsinnlagt fordi ansvarlige leger mener det behov for behandling, og ikke fordi de utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.
Advokat Knut Rognlien mener terskelen for å tvangsinnlegge er alt for lav:
- Problemet er at psykiaterne har veldig stor grad av skjønn til å treffe avgjørelse om bruk av tvang overfor pasientene. Og det skjønnet er det vanskelig for andre å overprøve, sier han til TV 2 Nyhetene.
Minimalt med kunnskap
Det er urovekkende at man vet svært lite om effekten av tvang. Og like urovekkende at man ikke vet særlig mye om konsekvensene av tvangsbruk. Men skal man lytte til pasienter som mener seg utsatt for overgrep, så forteller mange om voldsomme negative ettervirkninger.
Nekter for at det utføres overgrep
Norsk Psykiatrisk Forening vil ikke overfor TV 2 erkjenne at det begås overgrep.
- Det er et spørsmål man hverken kan svare ja eller nei på, mener foreningens leder Jan Olav Johannessen.
Det kan synes noe defensivt tatt i betrakning av det faktisk finnes minst en dom som slår fast at en ung kvinne ble utsatt for frihetsberøvelse og at menneskerettighetene ble brutt. Å ikke kalle dette et overgrep synes selvsagt uforståelig for mange.
Politikerne mener pasienter skades
I en fersk spørreundersøkelse TV 2 har utført oppgir samtlige representanter i stortingets Helse- og omsorgskomité at de mener «noen pasienter skades av det de opplever ved bruk av tvang».
På spørsmålet "Tror du det blir foretatt lovbrudd i psykiatrien?", svarer samtlige partier ja, utenom Arbeiderpartiet. Som vil avvente lovutvalgets arbeid. Men til TV 2 sier helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen følgende:
- Jeg forutsetter jo at helsepersonell bruker sitt beste skjønn, samtidig så kan jo ikke jeg si at dette aldri skjer. Det synes som en klok vurdering.
Helseministeren vil rydde opp:
Nå gjenstår det å se om helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen følger opp sine lovnader om redusert tvangsbruk i Norge.
Hun bør ikke måles utelukkende på det som fremkommer i statistikkene. Psykiatriske pasienter er de som bør ha siste ord - og felle den endelige dom.


